Nå ligger jeg på senga og gjør ingen verdens ting. Har akkurat ristet litt vilt med håret, men ellers enn det er det lite action. Det var det derimot før i dag da jeg var på jobb! Jeg kjørte jobbilen langt ut i skauen for å vaske huset til en bruker, somd et så fint heter nå. Smale, svingete og humpete veier var det som møtte meg ellers enn noen biler innimellom og skogen. Jeg hadde snakket med brukeren på telefon for å finne frem til huset, men det var ikke bare bare. Da jeg nesten var fremme, svingte jeg feil og kom på en enda smalere vei. På den ene siden var det rett ned til havet, mens den andre var det fjell. Jeg så ganske fort at det ble feil, ringte brukeren igjen og fant ut at jeg måtte rygge for å komme tilbake. Det var lettere sagt enn gjort! Det var nesten sånn at jeg måtte velge mellom å havne i sjøen eller inn i fjellveggen. Jeg valgte tydeligvis det siste, for plutselig hørte jeg en lyd jeg ikke hadde så lyst til å høre. Etterpå fant jeg ut at jeg hadde klart å skrape opp bilen bakerst på høyre side…

Som dere sikkert skjønner, gledet jeg meg ikke til å fortelle det til de høyere makter på jobb, men jeg måtte jo. Heldigvis er det en kjempesøt og snill dame på jobb som jeg fortalte det til, og hun var mest opptatt av at jeg ikke skulle være lei meg og tenke mer på det. Da var jeg veldig lettet! Så det endte da godt.

Nå må jeg løpe! Det er jo Top Model!