Vi kom som sagt frem til Göteborg i 12-tiden i går. Etter at vi hadde slappet av litt på hotellet, gikk vi til sentrum for å handle. Det første vi gjorde var å få i oss noe mat, og deretter var det shopping i et par timer. Både jeg og Sone var veldig trøtte i går, så det var kjempedeilig å komme tilbake til hotellet i 6-7 tiden for å ta det med ro og legge seg tidlig. Siden vi dro hjemmefra i 4-tiden for å rekke fergen fra Sandefjord klokken 7, og siden jeg er så elendig til å bruke tiden min fornuftig (jeg ble ferdig med å pakke en times tid før vi skulle stå opp igjen…) hadde jeg ikke sovet siden mandag.

I dag har vi også fått handlet litt. Dessverre stengte butikkene ganske tidlig (14-15-tiden), så vi rakk ikke så mye som vi hadde planlagt. Etter det gikk vi bare rundt og så en stund, var innom hotellet en tur og gikk ut for å se på fyrverkeriet som ble skutt opp klokken 5.

Nå slapper vi av litt på hotellet igjen — og skal snart ordne oss for å dra ut og (forhåpentligvis) finne en fin restaurant. Håper bare det er noe ledig, siden vi ikke har bestilt bord noe sted.

Ha en fin nyttårsaften, alle sammen!

Nå er jeg i Göteborg! Jeg og kjæresten dro i natt, og kom frem for litt siden. Nå slapper vi av bittelitt på hotellet før vi skal ut i byen. Vi skal handle, kose oss og feire nyttårsaften her — før vi kjører hjem igjen på torsdag en gang.

(Gjett hvem som skal rekke innom Monki, Weekday og Topshop i løpet av dagen!)

Boyzone – Love You Anyway

Da jeg hørte denne sangen for en stund siden syns jeg den var skikkelig fengende, og jeg ble litt overrasket da jeg fant ut at det var Boyzone som sang. Den siste tiden har jeg nemlig hørt på mye musikk jeg nesten syns er litt småflaut å like — som for eksempel det nye albumet til Britney Spears. Ikke fordi jeg egentlig syns det er så vanvittig dårlig, men det passer liksom ikke helt overens med resten av musikksmaken min. Selvfølgelig har jeg noen favoritter, men jeg er i grunn ganske altetende når det gjelder musikk.

Hva slags musikk liker du, og har du noen band/artister du helst ikke vil innrømme at du hører på?

Nå har jeg akkurat lest den nyeste artikkelen på dagbladet.no om Ida Wulff, og jeg er faktisk ganske overrasket over alle de utrolig negative kommentarene.

Jeg er i grunn passe lei av å lese om motebloggere som snakker om “jantenorge” — men helt seriøst, hva er det med nordmenn? Ingen kan si noe annet enn at Ida er kjempeflink og gjør det bra med bloggen sin — men likevel er flesteparten av alle kommentarene på artikkelen negative. Skal vi ikke tåle å høre om at andre lykkes med det de driver med, eller at noen tjener penger på noe som kanskje ikke er helt vanlig — uten å måtte kritisere det?

Det var egentlig ikke innholdet i kommentarene som skulle overraske meg mest, det var heller hvor mange som faktisk har giddet å bruke tiden sin på å kommentere noe de bare syns er tåpelig. Jeg syns ikke det hadde vært så “sjokkerende” om det var et innlegg på en blogg det var snakk om — men jeg regner med at Dagbladets lesere er en del eldre enn de fleste som leser og kommenterer blogger. Likevel var flere av kommentarene på denne artikkelen noe av det mest barnslige jeg har lest. “Eksperttips fra en 18-åring – pøh”, “å bruke 6000 kr i måneden på shopping er galskap”, “det blogg-greiene er tragisk”… Og slik fortsetter det.

Det gjelder selvsagt ikke bare denne artikkelen, men også over alt ellers. Hvorfor gidder noen å bruke tid og krefter på å kommentere alt negativt? Så klart blir også jeg provosert og oppgitt av og til — enten det gjelder en blogg eller hvordan noen oppfører seg — men jeg velger heller å overse det enn å klage over noe jeg strengt talt ikke behøver å klage over. Og — jeg har slettes ikke behov for å kritisere noen som lykkes med noe, selv om jeg kanskje ikke er enige med dem. Det er ingen som tvinger meg til å lese en dårlig blogg, og det er ingen som tvinger Dagbladets lesere til å mene det samme som Ida. Selvfølgelig er det slikt som følger med når du får medias oppmerksomhet, men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor noen gidder å bry seg så ufattelig mye.

Jeg sier ikke at man ikke skal si meningen sin, jeg sier bare at det ikke er alle meninger som er verdt å si.

I kveld var jeg, søs, Yngvild og Håkon på kino og så Australia. Jeg trodde egentlig ikke den var helt min type film, men den var veldig bra — og ikke minst trist. Eller, jeg syns egentlig det meste som er rørende er trist, da. Dessuten var Hugh Jackman eyecandy!

Etter filmen tok vi en tur på Prommen, så Yngvild skulle få slukket tørsten sin. Der ble vi en times tid, før vi kjørte hjem.

Apropos film — i hele år (har gjort det tidligere også, men disse ligger ikke på bloggen) har jeg skrevet ned alle filmene jeg har sett. Er det bare jeg som liker å ha litt “oversikt” over slike unyttige ting?